Ytterst få arbeidstagere har valgt optimal risikoprofil på sin innskuddsbaserte pensjonssparing (OTP) som ble innført i 2006. En 30 åring kan tjene opptil 700 000 kroner ved å øke risikoen.
Alle med OTP-sparing kan selv bestemme med hvilken risiko pengene skal forvaltes. Normalt er det tre risikoklasser å velge mellom:
- forsiktig (ca 25 prosent aksjer)
- moderat (ca 50 prosent aksjer)
- offensiv (ca 75 prosent aksjer)
Penger som ikke plasseres i aksjer, vil normalt være investert i obligasjoner og lignende. Det er svært viktig å ta et aktivt valg med hensyn til hvor stor aksjeandelen skal være. Så langt er det bare 11 prosent av OTP-sparerne som aktivt har justert egen spareprofil.
En 30 åring har 37 år igjen til pensjonsalder, og forskjellen mellom beste og dårligste spareresultat kan være rundt 70 prosent. Med lønn på 400 000 kroner og en OTP-sats på 2 prosent, kan han forvente å få 994 000 kroner utbetalt med forsiktig risiko. Med offensiv risiko vil forventet utbetaling være 1 706 000 kroner, altså drøyt 700 000 kroner mer. I begge tilfellene er lønn og grunnbeløp justert med 2,5 prosent årlig. Forsiktig profil har en forventet årlig avkastning på 5 prosent, offensiv profil har 7,5 prosent årlig avkastning.
Dette er teoretiske beregninger, men det viser at det er riktig for store grupper å øke risikoen. I dag har de aller fleste en moderat risikoprofil, og for de aller fleste er det fornuftig og trygt med en høy aksjeandel frem til midten av 50-årene, deretter kan andelen gradvis trappes ned.
Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) ble innført i 2006 og fikk økonomisk virkning for over 700 000 arbeidstagerne fra og med 1. juli 2006. For de aller fleste som sparer i OTP er det fortsatt tidlig i spareperioden. Børsfallet i forbindelse med finanskrisen er derfor stor i prosent, men i kroner og øre er det ikke nødvendigvis så dramatisk. Derimot kan fallet på aksjebørsene tilsi at det nå kan være et gunstig tidspunkt å øke aksjeandelen. Men den viktigste grunnen til å øke andelen, er at du har lenge igjen til pensjonsalderen.
Alder og størrelsen på aksjeandelen henger sammen. Hovedregelen er at jo yngre du er, desto større aksjeandel er det riktig å ha. Årsaken er at sparing i aksjer forutsetter langsiktighet. Hovedregelen er at du bør ha et tidsperspektiv på minst syv år. Hva som er best for den enkelte varierer. Det avgjørende er at du selv tar tak i det.